Trangt om plassen på NHO LTs seminar om varebil og sosial bærekraft.
I NHOs møtesal "Sinnataggen" møttes i går formiddag både myndigheter, næring, partene i arbeidslivet og andre interessenter til en status-oppdatering på hvordan tingenes tilstand er i varebilbransjen. Stemningen var langt fra "sinna", den må vel heller defineres som svært god. Det var stor enighet om hva utfordringene er og hvilke tiltak som antas å fungere. Viktig å poengtere at bransjens rådende aktører høstet ros for at de har iverksatt radikale grep for å komme useriøse aktører til livs.
Seminaret ble innledet ved dagens programledere, politiinspektør Christina Thomassen Roth og næringspolitisk direktør i NHO LT, Ole A. Hagen. Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie fra første innleder ut. - Useriøsitet i næringslivet truer samfunnsmodellen vår. NHO er opptatt av trygge arbeidsforhold, like arbeidsvilkår og seriøsitet i varebilsegmentet og i alle andre bransjer. Vi ønsker mer kontroll og regulering, sa Hauglie.
Krav til løyve på høring før sommeren
Programleder Ole A. Hagen sammen med Tom Kalsås og Anniken Hauglie.
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Kalsås (AP), refererte til regjeringens handlingsplan mot sosial dumping som kom i 2022, og med den fulgte hele 39 ulike tiltak. - Regjeringen er godt i gang med å følge opp handlingsplanen og den oppdateres jevnlig med status for de ulike tiltakene.
Kalsås trakk frem innføring og oppfølging av EUs mobilitetspakke som et av flere tiltak som er iverksatt. I den forbindelse varslet han også at det innen sommeren vil foreligge høring på krav til løyve for varebil, også i nasjonal transport. Det er allerede løyvekrav for varebil i internasjonal transport. Det kravet trådte i kraft 1. november 2022. Fra 2026 vil det også innføres regler for bla. kjøre- og hviletid ved internasjonal transport med varebiler med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn. Også nye regler knyttet til lastsikring, som ble innført fra 1. januar i år, ble trukket frem av statssekretæren.
- Regelverk er viktig, men det er også avgjørende med nok ressurser til å gjennomføre kontrollvirksomhet. Det er blant annet bevilget midler til 35 nye stillinger i Statens Vegvesen. Avslutningsvis poengterte Kalsås at samarbeid er svært viktig og at det på dette området har skjedd mye positivt. Anniken Hauglie støttet opp om viktigheten av samarbeid, og trakk frem A-krim senterne som et godt eksempel på det. Hun løftet også spørsmålet om ikke smart samarbeid vil kunne redusere ressursbehovet.
Alt vi gjør, skal tåle dagens lys
PostNord og Posten Norge kunne fortelle om konkrete tiltak bransjen selv har gjort.
Sonja Seyersted, direktør juridisk complience & sikkerhet i PostNord er stolt av PostNord's innsats for å jobbe mot useriøsitet i arbeidslivet. Godt forankret i toppledelsen har dette vært et prioritert arbeid i bedriften. Et eget complience-program følges opp, intensjonsavtale med myndighetene, ryddige onboardingsprosesser, samt at det nå er et krav om at avtale kun skal inngås med AS. Seyersted synes for mye overlates til bransjen selv. - Vi ønsker oss strengere reguleringer, og gjerne løyveplikt som i Sverige og Danmark. Vi ønsker også at politiet bidrar med informasjon og hjelper oss med å holde fokus, avsluttet Seyersted.
Konserndirektør Hans-Øyvind Ryen.
Konserndirektør i Posten Norge, Hans-Øyvind Ryen, kunne også fortelle om flere grep bedriften har gjort de senere årene, da spesielt innen segmentene bud og home delivery. Blant annet har de tatt et større eierskap til enge sjåfører og biler, ved å ansette 200 sjåfører og kjøpe inn 100 nye el-varebiler. - Men en utfordring med dette er at vi er blitt dyrene. Vi bør få allmenngjort minstelønn, slik at vi kan konkurrere på like vilkår - og i tillegg på de store innkjøperne i det offentlige følge opp, avsluttet Ryen.
Enklere for de seriøse og vanskeligere for de useriøse
Klassekampen, NHO Service og Handel, som representerte bransjen kunder, og myndighetene fikk tildelt siste del av programmet. Skatteetaten skal bidra til å gjøre det enklere for de seriøse og vanskeligere for de useriøse, sa underdirektør i skatteetaten Vivek Vaishnavi. Utfordringene er de samme i alle de store byene med unndragelse, hvitvasking og utnyttelse. Regjeringen jobber nå med en Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.
Varebilbransjen er uregulert og svært uoversiktlig. Utfordringen er at det ikke foreligger gode data eller tallmateriale, noe Statens Vegvesen bekreftet. -Statistikken er ufullstendig og gjelder kun de som er kontrollert. Dessverre kan man heller ikke se en endring i positiv retning i kontrollresultatene for de siste to årene, sa avdelingsdirektøren for utekontroll, Kjetil Wigdel. Av uregelmessigheter ser vi overlast, dårlige dekk, mangel på eu-kontroll og lite forsvarlig transport av farlig gods.
Politi, Statens Vegvesen og Skatteetaten.
Politiinspektør Einar Aas tok til orde for at akkurat i denne bransjen trengs det reguleringer. – Men det er bransjen selv som må rydde opp ved å gjøre strukturelle grep. Også oppdragsgivere og kunder er sentrale mht. hvem de velger, og hva de vil betale. Men det må sies at " de store" aktørene i bransjen har gjort en imponerende jobb, ved å ta radikale grep.
Avslutningsvis ble det fra salen løftet både åpenhetslov og HMS-kort som faktorer som også bør får en større plass i dette bildet.
