En del lovendringer trådte i kraft ved årsskiftet, og flere av disse har praktisk betydning for arbeidstakere og arbeidsgivere – både hos medlemmer i NHO Logistikk og Transport og i andre bedrifter.
I de senere årene har det vært et mål for myndighetene å slå hardere ned på kriminell virksomhet, ved at det skal bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene, og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Det skal ikke være et marked for å være kriminell i norsk arbeidsliv.
Arbeidslivskriminaliteten blir mer omfattende og grovere. De kriminelle finner stadig nye måter å omgå lover og regler, og mer av arbeidslivskriminaliteten har blitt mer profesjonell og organisert.
Både for arbeidstakere og arbeidsgivere er det viktig å være klar over følgende endringer som trådte i kraft fra årsskiftet:
Fra 1. januar er lønnstyveri forbudt og det gjelder nå en strafferamme på opptil seks års fengsel. At det er forbudt å stjele penger fra folk er ikke noe nytt, og det har også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. I praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det.
Det som menes med lønnstyveri er hvis en arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn, feriepenger, eller annen godtgjørelse den ansatte har krav på. Slik annen godtgjørelse an typisk være overtidstillegg, ubekvemstillegg eller timelønn som er fastsatt i tariffavtale eller i forskrift om allmengjøring av lønn. Det er også lønnstyveri hvis man bidrar til at andre oppnår vinning som følge av handlingen.
Da Solberg-regjeringen la fram lovforslaget i april i 2021, ble det foreslått at straffeloven skulle få to nye paragrafer: Alminnelig lønnstyveri skal kunne straffes med fengsel opp til to år, mens grovt lønnstyveri kan gi opptil seks års fengsel.
Frem til årsskiftet har arbeidsgivere som ikke har opprettet tjenestepensjon for sine ansatte kunnet unnlate å gjøre dette ustraffet. Med virkning fra 1. januar 2022 vil arbeidsgivere som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon slik loven krever for sine ansatte få bøter eller straffes med opptil to års fengsel.
Fra 1. januar skal alle lønnsutbetalinger skje via bank slik at lønnsutbetalingene blir mulig å dokumentere og spore i ettertid. Det er Arbeidstilsynet som får ansvar for å kontrollere at lønnsutbetalingen skjer på en lovlig måte.
Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven økes nå fra tre til fem år. En viktig effekt av dette er at det fører til at foreldelsesfristen øker fra fem til ti år. Lovbrudd begått for mer enn fem år siden blir dermed fortsatt straffbare. Endringen innebærer ikke at foreldelsesfristen for pengekrav som følger av arbeidsforhold økes i forhold til de regler som gjelder i dag.
Den forrige regjeringen vedtok i 2021 å innføre en ny ordning med obligatorisk tjenestepensjon fra første krone. Ordningen skulle etter planen innføres i 2023.
Det ble sent i fjor vedtatt av den nåværende regjeringen at ordningen skal innføres raskere enn det som det var lagt opp til.
Det er ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som nå endres. Fra 1. januar 2022 betyr det følgende:
