En rekke av NHO Logistikk og Transports medlemsbedrifter har begynt å forberede seg på at åpenhetsloven trer i kraft 1. juli i år. Åpenhetsloven, som har til formål å styrke etisk handel og ansvarlig næringsliv, pålegger selskaper å foreta tiltak for å kartlegge og motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. Videre skal loven sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
9. juni ble det gjennomført workshop / kurs for NHO Logistikk og Transports medlemmer i samarbeid med advokatfirmaet Arntzen de Besche, som har utviklet nyttige verktøy for norske bedrifter og multinasjonale konserner som skal bidra til å sikre at virksomhetene er innrettet i tråd med regelverket.
Solfrid Haaskjold Brænd og Sarah Haugvad Andresen fra Arntzen de Besche gjennomgikk lovens kommersielle aspekter, og hva som skal til for å få på plass nødvendige dokumenter, rutiner og prosesser i tråd med åpenhetslovens krav. Thor Chr. Hansteen fra NHO Logistikk og Transport supplerte med å fokusere på de utfordringer loven skaper spesielt for logistikkbransjen, som en følge av at loven er laget med tanke på tradisjonelle produksjons- og handlesbedrifter, og ikke synes å være tilpasset for logistikkvirksomhet hvor leverandørkjeder i seg selv er produktet.
Åpenhetsloven gjelder for virksomheter som oppfyller to av tre følgende vilkår:
- Salgsinntekt som overstiger 70 millioner kroner
- Balansesum høyere enn 35 millioner kroner
- Mer enn 50 årsverk i gjennomsnitt i løpet av regnskapsåret
Bedriftene som er omfattet av loven pålegges å kartlegge og motvirke brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår gjennom å foreta aktsomhetsvurderinger, og må offentliggjøre årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene på sin hjemmeside og den skal også være omtalt i årsberetningen. Aktsomhetsvurderingene innebærer at bedriftene skal etablere metode og prosess i bedriften for å kartlegge, forebygge, redegjøre og følge opp hvordan bedriften håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser av virksomheten. Både virksomhet og samarbeidspartnere – egen virksomhet, forretningspartnere og leverandørkjeder - i inn- og utland skal omfattes av aktsomhetsvurderingene, og det må foretas en risikoanalyse.
I tillegg får bedriftene informasjonsplikt overfor allmenheten.
Alle («enhver») har fra 1. juli rett til å kreve informasjon som er skriftlig dekkende og forståelig om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser, herunder både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Henvendelsene skal svares ut innen 3 uker, eller ved særlige tilfeller innen 2 måneder.
Virksomheter som har innarbeidet gode rutiner og prosesser vil være bedre rustet til å svare ut henvendelser fra interessenter. Virksomheter som ikke innretter seg risikerer etter hvert sanksjoner fra myndighetene, selv om det er uttalt at det ikke vil bli ilagt bøter i den første overgangsfasen.
