Skjærer ned for å skape ny lønnsomhet

Av: Linnea Holter Thompson

CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og eies av NSB. De er den største transportøren av gods på jernbane i Norge. Siden 2010 har selskapet gått mange millioner i tap hvert år, og det advares nå om at godstrafikken på jernbane kan være slutt om det ikke handles raskt.

I følge administrerende direktør i CargoNet, Erik Røhne, er det spesielt to faktorer som gjør det svært utfordrende å drive godstransport på jernbane lønnsomt.

–Hovedårsaken er at det er veldig sterk konkurranse mot gods på vei. Det er blitt investert store offentlige midler på å bygge ut veier som gjør transporten mer stabil og effektiv. I tillegg er det mange utenlandske aktører som har kommet inn på markedet som drar prisene nedover, sier Røhne.

En annen viktig årsak er at det har vært for lave investeringer i jernbanen i vedlikehold av spor, kjøreledninger, signalsystem og annen infrastruktur. Mange feil på infrastrukturen gjør det utfordrende å levere godset i tide. I NTP er det lagt til grunn investeringer på 18 milliarder kroner i infrastruktur for gods frem til 2029, men det vil ta lang tid før dette har innvirkning på effektiviteten for CargoNet.

–Store endringer tar lang tid å gjennomføre. Ambisjonene er at det skal implementeres et nytt signalsystem, og det tar tid. Den tiden har ikke vi, og det er noe av utfordringen, sier Røhne.

For å få til den veksten i gods på bane som samfunnet ønsker , er bransjen avhengig av å få en redningsbøye fra myndighetene. I følge Røhne vil bransjen fortsette å måtte bygge ned dersom det ikke kommer hurtige tiltak som gjør at både CargoNet og andre aktører kan se lønnsomhet i dagens banetransport.

–Å måtte bygge ned bransjen og flytte transport over på vei er det motsatte av de politiske ambisjonene i Norge. Man ønsker å flytte mer transport til bane, men jeg er helt overbevist om at markedet ikke klarer å få til dette alene. For å få dette til trenger vi en innsprøytning fra myndighetene.

Pris vinner over klima
Selv med klimafokuserte kunder, er det få som har mulighet til å ha største delen av godstransporten på jernbanen. Siden 2008 har CargoNets kunder flyttet store deler av godset over på vei på grunn av større forutsigbarhet i levering, og lavere priser.

–Mange kunder vektlegger miljø, men det skal ganske mye til for at de vektlegger det hvis prisen ikke er fordelaktig og hvis fleksibiliteten og forutsigbarheten er dårligere. Da skal det veldig mye til for at de velger en klimavennlig løsning, sier Røhne.

Nok er nok
CargoNet har nå valgt å redusere rutetilbudet på strekninger i Norge, som et resultat av underskudd i flere år. De har ikke mulighet til å drive forretningen med tap lenger, og de er nødt til å ta grep for å kunne snu trenden. I følge Røhne ville CargoNet vært lagt ned for lenge siden om det ikke var et selskap med stor offentlig interesse.

–Hvis vi kommer i en situasjon der CargoNet er nødt til å avvikle virksomheten, så tror jeg at det vil være krevende politisk, fordi markedet vil bli betydelig mindre enn det er i dag. I tillegg vil ikke transport på vei klare å absorbere det volumet som vi transporterer på bane. Hvis politikerne ønsker å få til det de har ambisjoner om, nettopp å flytte mer gods fra vei til bane, så må de inn med en eller annen form for støtteordning som kommer transportørene til gode, sier Røhne.

Nytt startpunkt for CargoNet
For å klare å sikre en overlevelse for både CargoNet og bransjen, er CargoNets ambisjon med de tiltakene selskapet nå gjennomfører å komme til et nytt startpunkt der de kan bygge opp tilbudet sitt. På utvalgte norske strekninger bygges nå kapasiteten ned for å skape lønnsomhet, mens på enkelte strekninger øker selskapet nå kapasiteten. Dette gjelder blant annet mellom Oslo og Sør-Sverige.

–Det vi har klart på tilbudet til Sør-Sverige er å sikre lønnsomme avtaler som er bindene over lengre tid. Dette viser at jernbanen klarer å tiltrekke seg større volumer, og det er veldig positivt. Denne typen avtaler er en god illustrasjon på det vi ønsker å få til. Akkurat nå bygger vi ned, slik at vi har et nytt startpunkt for en oppskalering med andre rammer, sier Røhne.