Konkurs - direktekjørt ufortollet gods

Av advokat Torgeir Gullaksen

Det kan lett oppstå problemer når en speditør har direktekjørt ufortollet gods til en kunde i
samsvar med tollforskriften § 4-30-11 og kunden går konkurs etter at varene ble
direktekjørt, men før tidagers fristen for fortolling eller tilbakeføring til tollager, løp ut.
Vi har nylig erfart at en bobestyrer feilaktig er av den formening at et konkursbo fritt kan
disponere over ufortollet gods. Også et konkursbo må sørge for fortolling av ufortollede
varer før det blir disponert over varene, og etter min mening, må konkursboet sørge for
fortolling av varene innenfor den løpende ti dagers fristen eller dersom
speditøren/tollagerholder anmoder om det eller boets selv ønsker det, bringe varene tilbake
til tollager. Når varene er returnert til tollager, vil konkursboet få tid til områ seg før det blir
tatt beslutning om hvorvidt boet ønsker å fortolle varene. Det vil fortsatt være konkursboet
som eier varene og de vil bare ligge på tollager i påvente av fortolling.

Tolloven § 2-1 tredje ledd lyder slik:
For ufortollet vare oppstår tollskyld når:
a) vilkår for midlertidig fritak ikke lenger er oppfylt, eller
b) lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller annen
disponering av varen ikke overholdes.

Det fremgår av pkt. b) ovenfor at dersom det disponeres over ufortollet vare eller dersom
tollagerbestemmelsene ikke overholdes, herunder plikten til enten å fortolle eller til å bringe
varen tilbake til tollagerholders lager innen ti dager ved direktekjøring, oppstår tollskyld.
Varer som er direktekjørte, må anses å ligge på tollagerholders (imaginære) tollager. Dersom
det ennå ikke er disponert over varene, oppstår tollskyld når ti dagers fristen løper ut.
Dersom konkursboet disponerer over varene før fristen løper ut, oppstår tollskyld på det
tidspunktet disponeringen skjedde. For det tilfellet som jeg skriver om her, oppstår således
tollskyld etter konkursen. Konkursboet vil da etter min mening, være tollskyldner etter
tolloven § 2-3 andre ledd i begge disse tilfellene. Videre mener jeg at konkursboet vil bli
tollskyldner også etter tolloven § 2-3 fjerde ledd.

Jeg mener således at det ikke har noen betydning at varene ankom konkursdebitor før
konkursen. Tollskyld hadde ikke oppstått på konkurstidspunktet slik at tollansvaret påhviler
den som besitter varene og motsetter seg enten å fortolle varene eller å bringe varene
tilbake til tollagerholders lager, altså konkursboet.

Dersom konkursboet verken vil fortolle varene eller bringe de tilbake til tollager, anbefaler
jeg at speditøren kontakter tollmyndighetene og anmoder de om å fremsette krav overfor
konkursboet i medhold av tollforskriften § 4-30-11, om at varene blir tilbakeført til
speditørens tollager. Dette mener jeg ikke vil være i strid med konkursboets beslagsrett fordi
konkursboets eiendomsrett til varene ikke bestrides.