Imortørens rolle og risiko for tollfritak i forbindelse med tollpreferanser

Av advokat Tom Rune Nilsen

Det finnes flere av denne type og en av de viktigste er at gjennom EØS avtalen vil Norge gi norske importører tollfritak så fremt varene har opprinnelse i EU.

For å få fritaket er det en formell vei man må gå og dessuten forutsettes det at de materielle vilkår oppfylles og kan dokumenteres ved en etterfølgende tollkontroll.

Den formelle delen er å angi tollfritaket når man fortoller samt at man må ha et EUR sertifikat eller en erklæring fra avsenderen med påtegning om EUR opprinnelse.

Den materielle delen er langt vanskeligere fordi den har importøren og vi som fortoller liten kjennskap til. Det er slik at avsenderen ved en etterkontroll (kan gå ti år tilbake) må kunne dokumentere overfor sitt lands tollvesen at vilkårene oppfylles. Hvis hele produktet har opprinnelse i EU vil det normalt være lett. Er det imidlertid en merverdi som er tilført, er regelverket ofte vanskelig å forstå og det kan by på problemer å få dokumentert vilkårene. F eks må en kjole som produseres med kinesisk stoff ha en verditilføring i EU som utgjør minst 60% samt også ha blitt brodert. Det er i hvert fall tollvesenets syn.

Hvis da den utenlandske tollmyndighet ikke kjenner til denne regelen og legger til grunn en høyere verdigrense, taper man retten til tollfritak. Det samme gjør man hvis firmaet er konkurs. Enda verre er det at tollmyndighetene mener man taper denne rett hvis tollmyndighetene i avsenderlandet ikke svarer innen 10 måneder eller firmaet har gått konkurs slik at dokumentering ikke lenger lar seg gjøre.

Således blir man nærmest rettsløse og det kan være en risikosport å benytte seg av EØS avtalen. Det som er særlig ille er at vi registrerer at utenlandske tollmyndigheter ofte helt unnlater å svare. For meg er det helt urimelig at et handelssystem kan falle på at en utenlandsk tollmyndighet ikke gjør jobben man er pålagt. Derfor forfølger vi nå en slik sak og håper at myndighetene snur.

Skulle tollvesenets syn stå seg ville jeg som importør vurdere heller å betale full toll. Men det er en virkning som vil medføre konkurransevridning og som på mange måter er helt urimelig.

Uansett er det viktig at importørene selv setter seg inn i vilkårene for preferansetollbehandling og sjekker at de man kjøper varer fra kan dokumentere opprinnelsen på en korrekt måte.