Erstatningsak mellom speditør og kunde

Av advokat Torgeir Gullaksen

En speditør (medlemmet) leide ut fryselagerplass til en kjøttimportør (kunden). Dette var et rent utleieforhold hvor den eneste funksjonen speditøren hadde ut over å stille frysekapasitet til disposisjon, var å bistå ved inntak til og uttak fra lageret. Lageret var å anse som kundens eksternlager. Medlemmet hadde for øvrig ingen løpende spedisjons- eller transportoppdrag for kunden.

I forbindelse med import av kjøtt fra Namibia, kom det er parti til kunden som var større enn kundens tollfrie kvote. Kunden ba derfor om at ca. 6 tonn av varepartiet ble lagt inn på medlemmets tollager, slik at det kunne fortolles når de fikk ny tollfri kvote. Av kundens forespørsel fremgår følgende:

Kundens tollfrie kvote var på 59 tonn og de ventet inn 65 tonn
Ca. 6 tonn måtte legges på medlemmets tollager og kunden skulle plukke disse 6 tonnene
Kundens speditør skulle lage tollpass
Kundens speditør sendte følgende e-post til medlemmet:

Vedlagt følger som avtalt Tollpass på den delen av varepartiet til (kunden) som skal legges inn på tollager.

Vennligst omregistrer dette og send oss nytt godsnummer.

I tillegg kan du jo sende en ankomstmelding tilbake med det nye nummeret slik at vi straks kan fortolle når (kunden) bestemmer seg for det.

I tollpassbrevet var kunden oppført som mottaker og det fremgikk at det var direktekjørt gods. Ankomstmeldingen ble formulert på samme måten. Medlemmet kvitterte på tollpassfraktbrevet og påførte sitt godsnummer for hånd. (Kunden) sendte varepartiet samme dato til kundens eksternlager hos medlemmet. Medlemmet visste ikke at også det ufortollede partiet ble sendt til lageret.

I og med at kunden ikke plukket de 6 tonnene som skulle på tollager (den nøyaktige vekten viste seg å være 5972 kg.), ble ikke noen del av godset lagt inn på medlemmets tollager.

Medlemmet hadde ingen oversikt over om kundens speditør fortollet godset eller ikke og foretok seg ikke noe mer i saken. I og med at medlemmet ikke mottok noen rykkattest fra kundens speditør, burde de ha etterlyst rykkattest når ti dagers fristen for direktekjørt gods løp ut. Det oppsto således et brudd på ti dagers regelen for gods som hadde medlemmets godsnummer.

Kunden tok ut og solgte hele det varepartiet som var på medlemmets lager, også den delen som ikke var fortollet.

Kunden hevdet at de først et halvt år senere oppdaget at varer ikke var lagt inn på tollager og etter ytterligere en tid, fortollet kunden den aktuelle delen av varepartiet og tollen kom på bort i mot kr. 700 000,-.

Kunden krevde tollen erstattet av medlemmet fordi ca. 6 tonn av kjøttet ikke var lagt inn på tollager og medlemmet bestred ansvar. Saken ble brakt inn for tingretten med krav om ca. kr. 700 000 i erstatning, men tingretten frifant medlemmet og dømte kunden til å betale medlemmets saksomkostninger. Saken ble anket til lagmannsretten som forkastet anken og dømte kunden til også å betale medlemmets omkostninger for lagmannsretten. Jeg prosederte saken for medlemmet i begge rettsinstansene.

Kunden bygget saken på at når medlemmet hadde registrert godset under sitt godsnummer og ikke sørget for at godset ble brakt inn på tollager, var medlemmet forpliktet til å erstatte det tapet kunden ble påført i toll. Det ble argumentert med brudd på tollreglene og at det gjelder et strengt ulovfestet ansvar for profesjonsutøvere. Videre ble det prosedert på at medlemmet hadde misligholdt alminnelige krav til informasjons- og opplysningsplikt mellom selvstendige næringsdrivende i kontraktsforhold. Det ble også anført at det var medlemmets plikt å sørge for at varene ble lagt inn på tollager.

Vi anførte at saken ikke omhandlet spørsmålet om hvorvidt tollovgivningen var overholdt eller ikke, men at det saken dreide seg om, var hvem som hadde ansvaret for at den aktuelle delen av varepartiet ikke ble lagt inn på tollager.

Videre anførte vi at grunnen til at ikke varer ble lagt på tollager, var at kunden ikke overholdt sin del av avtalen ved å plukke ut det som skulle på tollager. Medlemmet fikk kun betalt lagerleie og for bistand med inntak av varer til og uttak av varer fra lageret. Medlemmet hadde ikke noen funksjon ut over dette. Medlemmet hadde ikke påtatt seg ansvar for hverken å separere det som skulle på tollager eller å transporterer det til tollager. Dette måtte i tilfelle ha vært avtalt særskilt og betalt for. Det var kundens egen speditør som skulle stå for fortollingen slik at medlemmet ikke hadde noen kontroll over dette.

Det er godsets eier som er ansvarlig for riktig fortolling og tolloven sier ikke noe om forholdet mellom vareeier og speditør.

I sin begrunnelse gikk ikke lagmannsretten ikke på bruddene på tollovgivningen som kunden i hovedsak hadde bygget sin argumentasjon på, men avgjorde saken på er rent avtalerettslig grunnlag. Lagmannsrettens begrunnelse for å forkaste kundens anke var som følger:

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det ikke utgjør noen erstatningsbetingende uaktsomhet når (medlemmet) ikke oppfattet korrespondansen fra (kunden/kundens speditør) slik at (medlemmet) fikk i oppdrag å separere 5982 kg og senere frakte dette inn på tollager. Tvert i mot fremgår det av den tredje e-posten av 16. juli 2009 fra (kunden) at "Vi plukker 6 tonn fra kontrakt 119". Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at (kunden) selv ga uttrykk for at de skulle separere den del av partiet som skulle til tollager. (Medlemmets) påtegning av godsnummeret på tollpass fraktbrevet må anses som en aksept av å ta i mot varene når (kunden) hadde separert disse fra resten av partiet. Ikke som en aksept av et oppdrag om selv å separere og frakte varene til tollager.

(Medlemmet) hadde tidligere kun hatt fraktoppdrag for (kunden) ved et mindre – og konkret avtalt – antall anledninger. Skulle det være (kundens) intensjon – i tillegg til den fysiske separeringen – å gi (medlemmet) et fraktoppdrag fra (X) til tollager, måtte dette fremgått klarere. Korrespondansen er utferdiget av (kunden) og dets speditør (Y), og eventuelle uklarheter knyttet til tekstmessige mangler eller uklarheter bør ikke gå ut over (medlemmet). For at det skal kunne bebreides (medlemmet) som erstatningsbetingende uaktsomt at man ikke forsto det slik at (kunden) ga (medlemmet) i oppdrag først å separere den aktuelle delen av partiet og deretter fysisk bringe denne til – og inn på – tollager, måtte dette ha fremgått av korrespondansen med adskillige større tydelighet.

På dette grunnlaget ble således (kundens) anke forkastet og medlemmet tilkjent saksomkostninger.