Dom om speditøransvar etter NSAB 2000 §8

Av advokat  Anette Jahr

Hålogaland lagmannsrett avsa 3. juli 2006 dom i en sak som gjaldt et erstatningskrav etter
transport av frossen fisk fra Murmansk til Ålesund. Fisken ble kjøpt FOB Murmansk av
Norwegian Russian Trade AS (NRT) og videresolgt til en kjøper i Ålesund for levering der.
NRT kontaktet deretter Coldstore & Transport Group AS (CTG) for sjøtransport til Ålesund.
Avtalen henviste blant annet til NSAB 2000 samt Gencon-Certeparti 1994.
Ved ankomst Ålesund i juli 2004 ble det avdekket for høy temperatur på deler av fiskepartiet.
Partiet ble derfor båndlagt av grensekontrollen og avvist for import til EU/EØS. NRT lykkes i
å selge fisken til Canada, men til en lavere pris. NRT fikk også kostnader ved transport til
Canada. NRT krevde deretter erstatning av CTG.

Retten viste til Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer som slår fast at innfrysningsprosessen
for dypfryste varer skal ha en kjernetemperatur på minst – 18 grader, og at det kun tillates
kortvarige stigende variasjoner på høyst 3 grader under transport. Det ble ansett bevist at
lasten holdt for høy temperatur allerede før den ble lastet om bord i Murmansk, til tross for
både helsesertifikat fra russiske fiskerimyndigheter og veterinærsertifikat som bekreftet en
frysetemperatur på – 18 grader før lasting.

Kapteinen forklarte at temperaturen i fisken ble målt under lasting ved hjelp av et digital
temperaturmåler ved at en spiker på ca 10 cm ble slått inn i esken. Størrelsene på eskene var
60x40x15 cm, hvilket tilsa at temperaturen ble målt nær kjernen. Avvikende temperaturer ble
målt til mellom -13,2 og -17,4 grader. Retten fant det bevist at fraktmegler for CTG ble gjort
oppmerksom på dette, uten at han kunne uttale seg i retten om hvor langt inn i lasten målingen
ble foretatt. Det ble ikke gjort noen anmerkning i fraktbrev eller andre transportdokumenter
som skulle tilsi at temperaturen var for høy. Vitneutsagn fra kaptein og mannskap talte mot at
det hadde skjedd en svikt i lasterommet. Temperaturavviket omfattet heller ikke noen av de
andre varene i dette rommet. Retten konkluderte derfor med at dersom temperaturen hadde
vært tilfredsstillende ved lasting i Murmansk, ville den ha vært vedlikeholdt i fryserrommet
under transport. Temperaturen i lasten varierte i stedet fra – 11,8 grader til – 19,2 grader ved
ankomst Ålesund.

Retten gikk så over til å drøfte CTG’s juridiske ansvar. Ettersom temperaturavviket forelå
allerede før CTG hadde mottatt fisken for lasting, var det ikke aktuelt med transportøransvar
etter sjølovens regler. Som speditør har imidlertid CTG et ansvar som i tid strekker seg ut
over transportøransvaret. Retten viste til NSAB 2000 § 8, hvor det heter at ”Ved skade,
forsinkelse eller annet tap oppstått på grunn av tredjepersons handlinger eller unnlatelser,
plikter speditøren å reklamere overfor denne. Speditøren skal underrette oppdragsgiveren og
i samråd med ham treffe nødvendige tiltak for å sikre oppdragsgiverens krav på erstatning
hos den som har forvoldt skaden eller tapet eller bærer ansvaret herfor …”

Retten tok ikke stilling til hvor langt undersøkelsesplikten rekker, fordi CTG’s representant i
dette tilfellet rent faktisk hadde undersøkt lasten. Retten la til grunn at CTG var klar over
temperaturavviket, som utgjorde en mangel i henhold til kvalitetsforskriften. Dermed hadde
CTG også en plikt til å underrette godsets eier, NTR, for i samråd med denne å avklare hva
som videre skulle gjøres. CTG hadde videre en plikt til å anføre avviket i konnossementet.
Når CTG valgte å ikke gjøre noen av delene, forelå det etter lagmannsrettens vurdering
uaktsomhet, ved at CTG bevisst tok en sjanse som selskapet dermed også måtte bære risikoen
med. Det fremgikk at CTG i samråd med kapteinen hadde antatt at temperaturen ville være
tilfredsstillende ved ankomst i Ålesund, fordi en temperaturøkning i ytre lag av lasten kan
justeres ned under transporten i fryserommet hvis kjernetemperaturen er god.

Lagmannsretten dømte deretter CTG til å betale NRT’s utgifter til transport MurmanskÅlesund
og Ålesund-Canada samt lagerleie i Ålesund i 15 uker, totalt NOK 58.915,-.
Begrensningsreglene etter NSAB 2000 ble ikke påberopt, hvilket nok skyldes at tapet lå under
begrensningsbeløpet (8,33 SDR x vekt på skadd fisk, jf. NSAB § 25 som henviser til § 20).
NRT fikk ikke dekket gevinsttap og kapitalansvarsrenter, ettersom retten la til grunn at det
ikke var bevist at dette tapet var forårsaket av de manglende opplysningene fra CTG
vedrørende godsets tilstand før lasting.

Kommentar: Lagmannsretten skiller her mellom plikter som følger av at man påtar seg en
transport (transportansvaret – å få godset frem i rett tid til rett sted og i god stand) og ansvaret
som speditør. I speditøransvaret ligger det å varsle vareeier/oppdragsgiver dersom
undersøkelser viser at godset på en eller annen måte er mangelfullt ved levering fra
avskiper/avsender. Retten forankrer denne forpliktelsen i NSAB 2000 § 8. Det kan diskuteres
om det er hensiktsmessig med en slik sondring mellom transportansvar etter sjøloven og
opplysningsansvar etter NSAB 2000 § 8 i dette konkrete tilfellet, fordi en vurdering av
godsets tilstand ved levering (med eventuell anmerkning på transportdokumentene)
tradisjonelt har vært en del av transportansvaret. Dommen kan imidlertid tas som en
illustrasjon på det faktum at speditører rent juridisk kan ha forpliktelser ut over det
tradisjonelle speditøransvaret, typisk varslings- og opplysningsforpliktelser i forbindelse med
avvik i transportopplegget som for eksempel mulige forsinkelser m.m. Retten drøfter ikke
hvor langt man er forpliktet til å gå i forbindelse med konkrete undersøkelser av
temperaturregulert gods, men slår fast at dersom det foretas undersøkelser som avdekker
avvik må oppdragsgiver varsles