NSAB er en avtale der kundene er part.
Det viktig å fremheve at NSAB ikke er en ensidig kontrakt utarbeidet av speditørene. Det er en kontrakt hvor transportkjøperne har deltatt som en likeverdig part. Ved siste revisjon som ledet frem til NSAB 2000, var det de nordiske transportkjøperorganisasjoner som krevde forhandlinger. NSAB ble da revidert etter en gjennomgang av samtlige ønskede endringsforslag og alle transportkjøperorganisasjoner i Norden støttet den nye avtalen.
I Norge var det Transportbrukernes fellesorganisasjon som deltok. Den har som medlem bl a NHO, Norsk Industri, HSH, Skogbruket pluss en rekke enkeltselskaper. Således er de aller fleste transportkjøpere part i avtalen, f.eks Statoil, Norsk Hydro og mer enn 30.000 andre bedrifter.
Det var partenes klare forutsetning at NSAB skal benyttes som standardavtale.
STANDARDAVTALEN BYGGER PÅ TRANSPORTRETTEN.
Avtalen er spesialdesignet for forholdet mellom en logistikkbedrift og en transportkjøper. Den bygger på de konvensjoner som dekker det som gjelder for transport og lagring innefor vei, sjø, bane og fly.
Dette gir fordeler for kjøperne:
Speditøren har et strengere profesjonsansvar.
Speditørene har bevisbyrden for at kontraktene blir oppfylt på en omsorgsfull måte.
Speditørene må også bevise at han ikke kan klandres for skader, tap og forsinkelse.
Kjøperne kan lettere forsikre sin risiko og det totale behov for forsikringer blir også rimeligere
Kjøperne kan lettere gis kreditt
Det er lettere å få erstatning ved tidsbestemte avtaler.
Det er større plikter ved lagring.
Standardavtalen er tilpasset forsikringsmuligheter.
Bare ved bruk av standardavtalen kan man være sikker på at speditøren gjennom sin forsikring kan dekke kundens krav. Forsikringsbransjen forsikringer dekker bare ansvaret man har etter NSAB. Dersom det gjelder transport og lagring av svært verdifulle varer, har forsikringsbransjen tilbud om forsikringer for transportkjøperne. Omvendt er det altså nærmest umulig for speditørbransjen å få tilsvarende dekning.
Kundens standardavtale er som oftest en avtale som ikke gjelder tjenester.
De aller fleste kundeavtaler som forsøkes benyttet er avtaler som bygger på kjøp av varer. De passer således dårlig som avtale for våre tjenester. Selv om de skulle være tjenesteavtaler, pålegger de speditørbransjen vilkår som man altså ikke kan forsikre og som går på tvers av lovgiving og konvensjoner. De vil også lettere føre til rettstvister da de er ensidige diktater.
Høyesterett har i dom inntatt i Rettstidende 1994 side 626 sagt:
NSAB inneholder en ansvarsregulering i en standardkontrakt fremkommet gjennom forhandlinger mellom organisasjoner som er representative for spedisjonsbedriftene og kundene. Ansvarsreguleringen bygger således på en avveining av de motstridende interesser som gjør seg gjeldende, herunder hensynet til foreliggende forsikringsmuligheter og til hvem som er nærmest til å tegne forsikring. Ikke minst gjør hensynet til forutberegnelighet og klare og enkle løsninger seg gjeldende med styrke. Etter HR mening ville det være uheldig å forrykke den ansvarsregulering som på dette punkt følger av kontrakten.