Ulovlig tilbakeholdelse av gods fra undertransportør i utlandet

Av Advokat Kristin Mørkedal

I meldeseddelen for mai fortalte jeg om en sak hvor en sjåfør vedtok inndragning av tredjemanns gods og hvilke tiltak vi satte i gang for å ordne opp i den akutte situasjonen. I denne meldeseddelen skal jeg fortelle om den andre hastesaken som juridisk avdeling i L TL fikk på bordet i april/mai og som gjaldt en ulovlig aksjon fra en spansk undertransportør. Saken illustrerer hvordan ulovlig bruk av koblet panterett kan presse en transportør til å betale for krav som er han helt uvedkommende.

Problemet oppstod da en spansk undertransportør bestemte seg for å holde tilbake gods som tilhørte en mottaker i Norge. Bakgrunnen for tilbakeholdelsen var en påstand om at hans tyske oppdragsgiver skyldte ham omtrent 40.000 €. Den spanske transportøren nektet derfor å sende av gårde godset til Norge før dette kravet var betalt.
L TL ble kontaktet av den norske speditøren som hadde inngått transportavtalen med mottaker, og vi iverksatte umiddelbart tiltak for å få engasjert en spansk advokat som kunne sjekke opp lovgrunnlaget i Spania, samt legge press på transportøren. Tilbakeholdelsen var selvsagt like ulovlig i Spania som i Norge, men dette syntes ikke å påvirke undertransportøren i nevneverdig grad. Han nektet plent å starte transporten før han hadde fått 15.000 € overført til sin konto.

Til tross for at dette var en ulovlig aksjon fra transportørens side, ble den norske speditøren satt i en svært vanskelig situasjon hvor tiden arbeidet mot ham. Mottakeren var lovet levering fire dager senere og transporten måtte iverksettes umiddelbart dersom man skulle rekke det innen fristen. Spanjolen var på sin side svært avslappet, da han visste at han hadde makt til å presse den norske speditøren.
Etter iherdige forsøk på å få den spanske transportøren til å forstå alvoret i situasjonen, måtte den norske speditøren bite i det sure eplet og betale 15.000 € til spanjolen for de krav sistnevnte hevdet å ha på den tyske mellommannen. Godset ble deretter sendt til Norge og ankom leveringsstedet fire dager for sent.
I mellomtiden/tillegg bestemte den tyske mellommannen seg for å stanse en annen lastebil som var på vei fra Spania, under henvisning til at han trodde den norske speditøren ville holde igjen betalingen mot ham, såkalt antisipert kontraktsbrudd. Den norske speditøren som i utgangspunktet ønsket å holde igjen disse pengene, ble på nytt tvunget til å betale utestående til den tyske transportøren, og han hadde nå ingen mulighet til å få dekket inn deler av sitt tap.

Kommentar: Saken er et godt eksempel på hvilke vanskeligheter avstander og tidspress kan skape for den som sitter med hovedansvaret overfor mottaker. Dette var ikke en tidsgarantert transport, men den norske speditøren visste at for hver time konflikten med den spanske transportøren pågikk, jo større ville forsinkelsen bli og desto større ville det økonomiske tapet/erstatningskravet fra mottaker bli. A betale i overkant av 100.000 kr var derfor en langt lavere pris enn det eventuelle tapet som kunne oppstå hvis levering uteble.