Ulovlig tilbakeholdelse og et eksempel på fraktførers ansvar for undertransportørs forsettlige handlinger eller unnlatelser

Ulovlig tilbakeholdelse og et eksempel på fraktførers ansvar for undertransportørs forsettlige handlinger eller unnlatelser
Advokat Torgeir Gullaksen

På grunnlag av en henvendelse, har jeg gitt følgende uttalelse i en sak som kan være av interesse for medlemmene:

Jeg forstår saken slik at dere har påtatt dere et løpende transportoppdrag for en kunde i forbindelse med transport av gods fra Sverige til Norge. I forhold til kunden, er det dere som er fraktfører og det er dere som fakturerer kunden for transportene.

Til å utføre transportene, engasjerte dere selskapet A fra Polen som undertransportør og de har igjen engasjert diverse transportfirmaer som utførende fraktførere. A fakturerte dere og så har de utførende fraktførerne fakturert A.

A har gått konkurs og etter konkursen har dere engasjert direkte transportselskapet B fra Litauen til å transportere godset fra Sverige til Norge. B har tidligere vært undertransportør for A og B anfører at de har utestående fordringer på A for tidligere transporter som de vil kunne tape som følge av As konkurs. B holder nå tilbake gods i Sverige som gjelder et oppdrag som de har fått direkte av dere etter As konkurs, og B krever å få betalt sine utestående fordringer på A av dere før godset blir utlevert.

Det er åpenbart at dere ikke har noe ansvar for As gjeld til sine undertransportører, herunder til B. Det finnes ingen avtale mellom dere og As undertransportører. Det er ikke noe rettslig grunnlag for B til å tilbakeholde gods tilhørende tredjemann som sikkerhet for sitt krav mot As konkursbo. En slik tilbakeholdelse er ulovlig og rettstridig. B vil være erstatningsansvarlig overfor dere for de tap dere måtte bli påført som følge av den rettstridige tilbakeholdelsen av godset. Etter norsk straffelov antar jeg at dette vil rammes av straffelovens § 255 om underslag og muligens av § 256 om grovt underslag. Dersom det ikke allerede er gjort, anbefaler jeg at dere anmelder forholdet til svensk politi.

I forhold til kunden, vil dere som kontraherende fraktfører, være ansvarlig for den forsinkelse som oppstår ved at B holder tilbake godset. Det fremgår av CMR-konvensjonen artikkel 3 og veifraktavtaleloven § 6 at fraktføreren (her dere som kontraherende fraktfører) er ansvarlig for handling eller unnlatelse av den som han bruker til å utføre transporten, som om handlingen eller unnlatelsen var hans egen. Dersom godset ikke blir levert innen 30 dager etter avtalt leveringstid eller dersom et ikke er avtalt leveringstid, innen seksti dager etter at fraktføreren overtok godset, anses godset som tapt og dere vil bli ansvarlig for det tapet kunden blir påført. Dette fremgår av henholdsvis CMRkonvensjonen artikkel 20 og veifraktavtaleloven § 31.

I et tilfelle som dette, må fraktføreren betale full erstatning. Begrensningsreglene i CMR-konvensjon og veifraktavtaleloven vil ikke komme til anvendelse fordi en ulovlig tilbakeholdelse av godset alltid vil være forsettlig. Det vil igjen medføre at dersom kundens tap dekkes av en forsikring, hva enten det er en transportforsikring eller en tyveriforsikring, er det overveiende sannsynlig at forsikringsselskapet vil kreve regress av fraktføreren.

Dere har kommet i den uheldige stillingen at dere vil være ansvarlig overfor kunden som kontraherende fraktførere fordi dere er ansvarlig for underleverandørens handlinger og unnlatelser. Videre vil som nevnt, en ulovlig tilbakeholdelse alltid være forsettlig slik at begrensningsreglene ikke kommer til anvendelse.