Spørsmål om det var inngått en transportavtale eller en megleravtale
Spørsmålet var om den som bestilte en sjøtransport, hadde bestilt transporten i eget navn eller om han hadde opptrådte som megler. (Mars 2012)
Spørsmålet var om den som bestilte en sjøtransport, hadde bestilt transporten i eget navn eller om han hadde opptrådte som megler. (Mars 2012)
Spørsmål om det var inngått en transportavtale eller en megleravtale
Av advokat Torgeir Gullaksen
På vegne av en speditør/et medlem, har jeg prosedert en sak både for tingrett og lagmannsretten, hvor spørsmålet var om den som bestilte en sjøtransport, hadde bestilt transporten i eget navn eller om han hadde opptrådte som megler.
Bestilleren som var norsk, tok kontakt med speditøren for å få fraktet gods på sjø fra USA til Nigeria. Speditøren tok kontakt med en tysk speditør som den norske speditøren hadde en samarbeidsavtale med. Den tyske speditøren innhentet tilbud fra en tysk reder som hadde et skip liggende i USA som kunne påta seg oppdraget som et part-charter. Av tilbudet fra reder fremkom bl.a. pris og demurrage/overliggetid i tillegget til diverse andre vilkår.
Den norske speditøren sendte et tilbud til bestilleren på e-post hvor en del av reders vilkår var inntatt, men hvor både frakten og demurrage-beløpet var høyere enn reders tilbud for å dekke den norske og den tyske speditørs fortjeneste. Bestilleren som ikke var kjent med verken hvem som var reder eller hvilken pris som var avtalt med reder, aksepterte den norske speditørens tilbud på e-post.
På bakgrunn av bestillers aksept, ba den norske speditøren den tyske speditøren om å akseptere reders tilbud og det ble gjort.
To dager etter at den tyske speditør hadde akseptert reders tilbud, mottok den norske speditøren en e-post fra bestilleren hvor han opplyste at det var et nigeriansk firma som skulle betale for frakten. Den norske speditøren ville ikke slippe den norske bestilleren som sin kunde og svarte at de kunne fakturere det nigerianske firmaet under forutsetning av at den norske bestilleren garanterte for det nigerianske firmaet. Slik garanti ble gitt og det nigerianske firmaet forskuddsbetalte frakten. Den norske speditøren holdt seg hele tiden til bestilleren som sin kunde og kommuniserte med bestilleren og ikke det nigerianske firmaet.
Skipet ble lastet, men det var ikke sørget for eksportklarering og fortolling ut av USA og skipet kunne ikke starte reisen før dette var ordnet og dermed oppsto det demurrage. Reder holdt seg til den tyske speditøren som sin kontraktspart og krevde demurrage betalt. Den norske speditøren gjorde demurrage gjeldende mot den norske bestiller.
Den norske bestilleren bekreftet at demurrage ville bli betalt, men har i ettertid hevdet at han kun har opptrådt som megler for det nigerianske firmaet og at han hadde avgitt bekreftelsen på vegne av det nigerianske firmaet. Både den norske bestilleren og det nigerianske firmaet nektet å betale demurrage. Skipet var underveis til Nigeria og den tyske reder ville ikke levere Bill of Lading/konnossement før demurrage var betalt. Av frykt for at det skulle påløpe ytterligere demurrage i Nigeria, betalte den tyske speditøren i samråd med den norske speditøren, demurrage til reder.
Den norske speditøren fakturerte den norske bestilleren for demurrage, men bestilleren fastholdt at han kun hadde opptrådt som megler og motsatte seg å betale fakturaen.
Den norske speditøren brakte saken inn for domstolene og både tingretten og lagmannsretten har gitt speditøren medhold i at det var inngått en særskilt transportavtale mellom speditøren og bestilleren og bestilleren ble dømt til å betale demurrage til speditøren.
Lagmannsretten la til grunn at bestilleren hadde akseptert speditørens tilbud med sin e-post og at det da var inngått en transportavtale. Videre la lagmannsretten til grunn at bestilleren måtte ha presisert før avtaleinngåelsen hvem han opptrådt på vegne av, dersom ha skulle bli hørt med at han hadde opptrådt som megler. Lagmannsretten var enig i at dersom det var et meglerforhold, måtte partene ha vært kjent før slutning av avtalen. På bakgrunn av dette, konkluderte lagmannsretten med at det var inngått en bindende transportavtale mellom den norske speditøren og bestilleren. I tillegg var det uomstridt at det også forelå en transportavtale mellom den tyske speditøren og rederen.
I og med at det var avtalt demurrage i transportavtalen mellom den norske speditøren og bestilleren og det faktisk hadde oppstått demurrage, ble bestilleren som nevnt, dømt til å betale demurrage til speditøren.