Foreldelse

FORELDELSE – HERUNDER OM AVBRUDD AV FORELDELSESFRISTEN OG
FRISTFORLENGELSE
Av advokat Torgeir Gullaksen
De generelle foreldelsesfristene og -reglene fremgår av foreldelsesloven og hovedregelen er en
foreldelsesfrist på tre år. I transportretten er det ofte avvikende og kortere foreldelsesfrister og dette
fremgår av nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.
I følge veifraktavtaleloven og CMR-konvensjonen, foreldes krav vedrørende befordring som går inn
under loven/konvensjonen, etter ett år, men etter tre år når kravet grunnes på forsett eller grov
uaktsomhet.
Foreldelsesfristen løper:
a) ved delvis tap, skade eller forsinket utlevering fra den dag da godset ble utlevert,
b) ved totaltap fra den trettiende dag etter utløpet av avtalt utleveringsfrist eller –
dersom slik frist ikke er avtalt – fra den sekstiende dag etter at fraktføreren overtok
godset,
c) i andre tilfeller når tre måneder er gått fra den dag da fraktavtalen ble sluttet.
Etter luftfartsloven og Montrealkonvensjonen faller erstatningskrav bort om ikke søksmål er reist
innen to år regnet fra luftfartøyets ankomst til bestemmelsesstedet eller fra den dag da det skulle ha
kommet frem eller da befordringen ble avbrutt.

Foreldelsesfristen etter sjøloven er:
a) for fordring på erstatning for tap av eller skade på eller vedrørende gods eller for
uriktige eller ufullstendige opplysninger i et konnossement, ett år fra den dag da
godset skulle ha blitt utlevert eller ble utlevert;
b) for fordring på erstatning for tap ved at last er utlevert uten presentasjon av
konnossement eller til feil person, ett år fra den dag da godset skulle ha vært
utlevert, eller fra den dag da det ble utlevert dersom dette skjer på et senere
tidspunkt;
c) for fordring på dekning av skader, tap eller kostnader i felleshavari, ett år fra den dag
skipet kom til havn etter havariet, eller fra den dag havariet fant sted dersom skipet
er gått tapt;
d) for fordring på bidrag til felleshavari, ett år fra dispasjens datum;

For regresskrav i anledning av fordring som nevnt i a) og b), er foreldelsesfristen ett år regnet fra den
dag da fordringen ble betalt eller søksmål om den ble reist.
For innenlands jernbanefrakt finnes det ikke noen særskilt lov slik at her vil foreldelseslovens frister
komme til anvendelse, med mindre det er avtalt kortere foreldelsesfrister. For eksempel fremgår det
av CargoNet AS’ Generelle Transportvilkår at alle krav kunden måtte ha, foreldes ett år etter avtalens
ikrafttredelse med mindre annet fremgår av tvingende lovgivning. Ved internasjonal jernbanefrakt er
foreldelsesfristen ett år i henhold til CIM-reglene.
Det synes å være en noe utbredt, men feilaktig, forståelse av hvordan man kan avbryte
foreldelsesfrister. Denne feilaktige forståelsen består i at man tror at dersom man har fakturert og
følger opp med regelmessige purringer og/eller det er forhandlinger mellom partene, så vil ikke
kravet foreldes. Reglene om avbrytelse av foreldelsesfristene fremgår av foreldelsesloven, også når
det er særskilte foreldelsesfristen i særlovgivningen, slik som i transportlovene.

Nedenfor nevner jeg de vanligste måtene å avbryte en foreldelse på:
a) Erkjennelse
Foreldelse avbrytes når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig ved sin
handlemåte eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om
betaling eller ved å betale rente.
b) Rettslige skritt
Foreldelse avbrytes når fordringshaveren tar skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn,
voldgiftsdom eller tilsvarende avgjørelse. Da avbrytes foreldelsen ved forliksklage til
forliksrådet, stevning til tingretten eller når voldgiftssak er innledet etter voldgiftsloven §
23.
c) Tvangsfullbyrdelse
Foreldelse avbrytes ved begjæring om tvangsfullbyrdelse, som for eksempel begjæring om
utlegg.
d) Konkurs gjeldsforhandling og skifte
Når fordringshaveren begjærer konkurs eller offentlig skifte, blir foreldelse av hans
fordring avbrutt.
Er skyldnerens bo under konkurs eller gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig
skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes foreldelse
når fordringshaveren melder sitt krav.

Dersom foreldelse avbrytes ved erkjennelse, løper det en ny foreldelsesfrist av samme lengde som
den opprinnelige. For alle de øvrige formene for fristavbrytelse nevnt ovenfor, løper det en ny
foreldelsesfrist på ti år.
Det finnes også regler om fristavbrytelse ved noen spesielle former for administrative avgjørelser og
ved prosessvarsel, men dette går jeg ikke nærmere inn på.
Det er viktig å være klar over at det ikke er nok å purre på betaling, men at man må gå aktivt til verks
på en de måtene som er nevnt ovenfor, for å avbryte en foreldelsesfrist. Det normale er da enten
forliksklage til forliksrådet eller stevning til tingretten. Hvis ikke foreldelsesfristen avbrytes, bortfaller
kravet som foreldet.
Det finnes spesialregel om fristavbrudd i veifraktavtaleloven og CMR-konvensjonen som lyder slik:

Ved internasjonal befordring stanser et skriftlig fremsatt krav foreldelsens løp inntil fraktføreren
skriftlig avslår kravet og tilbakesender de dokumentene som ble oversendt sammen med kravet. Blir
en del av kravet godkjent, begynner foreldelsesfristen igjen å løpe for den del av kravet som
fremdeles er omstridt. Det påhviler den som gjør gjeldende at kravet eller svaret er mottatt av den
annen part, eller at dokumentene er tilbakelevert, å godtgjøre dette. Foreldelsens løp stanser ikke
om det fremsettes ytterligere krav vedrørende tvistegjenstanden.

Dette er som nevnt, en spesialregel for internasjonale transporter og det er viktig at dersom man
mottar et krav ved internasjonal veifrakt som man ikke aksepterer, så må kravet avslås umiddelbart
og tilhørende dokumenter må returneres. I motsatt fall vil det ikke løpe noen foreldelsesfrist.

Etter at en fordring er oppstått, kan man inngå avtale med skyldneren om forlengelse av
foreldelsesfristen. På den måten kan man få tid til å forhandle med skyldneren uten at kravet
foreldes. Dette skjer ved at skyldneren vedtar fristforlengelse overfor fordringshaveren og slik
fristforlengelse kan gis for inntil tre år avgangen regnet fra vedtagelsen, men ikke ut over ti år fra den
dag da foreldelsesfristen ellers ville ha løpt ut. Ofte gir man en kortere fristforlengelse på tre til seks
måneder for å prøve å løse saken utenfor domstolene. For å kunne dokumentere fristforlengelse, må
man sørge for en skriftlig vedtakelse av fristforlengelsen.