Erstatningkrav for manko på lager

Erstatningkrav for manko på lager
Av advokat Torgeir Gullaksen
Jeg prosedert i høst en sak for tingretten for et medlem/en speditør som ble saksøkt av en kunde
med krav om erstatning for en påstått manko av varer på kundens lager hos speditøren. Kunden
gjorde krav på erstatning begrenset oppad til ca. kr. 946 000,-.

Kunden hadde vært både spedisjonskunde og lagerkunde hos speditøren i en årrekke. Fra om med
sommeren 2007, leide kunden et lagerlokale av speditøren som var adskilt fra resten av speditørens
lager med nettingvegger som var ca. 2,5 meter høye. Videre ble en ansatt hos speditøren utleid til
kunden for 50 % av hans arbeidstid for en avtalt månedlig sum. Lageret ble styrt av kundens eget
lagerstyringssystem som ikke skilte mellom varer på det leide lageret og varer på kundens eget mye
mindre lokale lager. Til tider ble også varer sendt til andre for pakking og heller ikke dette ble utskilt i
lagerstyringssystemet. Kundens egne ansatte hadde tilgang til lageret ved å låne nøkkel og disse
foretok fra tid til annen pakking både i helger og på kveldstid uten at speditørens ansatte var til
stede.

Kunden hevdet at det i 2007 var en manko av varer på lageret for en innkjøpssum på ca. kr. 198 000
av en lagerbeholdning på ca. kr. 8 millioner og i 2008 en manko på ca. kr. 487 000 av en
lagerbeholdning på ca. 10 millioner. Den samlede mankoen ble således anført å være ca. kr.
685 000,-. De påståtte bortkomne varene i 2008 hadde en vekt på mer enn 3,3 tonn.

I tillegg krevde kunden erstattet 50 % av det de hadde betalt for den ansatte (ca. kr. 124 000) og 20 %
tapt fortjeneste på de påståtte bortkomne varene (ca. kr. 137 000).

Kunden anførte at varetellingslister sammenholdt med registreringene i lagerstyringssystemet,
sannsynligjorde mankoen og at mankoen sannsynligvis skyldtes dårlig sikring av lageret og den
utleide ansattes mangelfulle arbeid. Det ble også argumentert med at speditøren hadde hatt for
dårlig kontroll med den ansattes arbeid og at speditøren var erstatningsansvarlig i henhold til
skadeserstatningsloven § 2 – 1 (arbeidsgiveransvaret).

Som dokumentasjon for den påståtte mankoen og tapet, fremla kunden sine egne varetellingslister
som var ment å skulle vise/sannsynligjøre manko pr. 31.12.2007 og pr. 31.12.2008. Under
saksforberedelsen anførte jeg at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon for den påståtte
mankoen og tapet og det ble bestridt at det kunne ha vært en så stor manko. Det ble ikke fremlagt
noen ytterligere skriftlig dokumentasjon av kunden.

På vegne av speditøren anførte jeg at egenlagde lister uten tilleggsdokumentasjon, hadde liten
bevisverdi. Videre ble det anført at speditøren ikke hadde noen innvirkning på bruken av
lagerstyringssystemet og at det var mer nærliggende at det var den påståtte mankoen skyldtes
ufullstendig føring av lagerstyringssystemet enn at det var en reell manko av denne størrelsen. Det
ble også anført at varer av et så stort omfang vanskelig ville ha kunne bli fjernet uten at det ble
oppdaget. Det hadde ikke vært noe innbrudd og lageret var betjent under normal arbeidstid.
Subsidiært ble det også anført at det måtte tas hensyn til normalt svinn på lageret.

Når det gjaldt refusjon av vederlaget for den ansatte, ble det anført at det ikke var bevist slike
mangler ved den ansattes arbeid at det betinget tilbakebetaling av deler av vederlaget. Videre ble
det anført at man ikke kan kreve både refusjon av deler av vederlaget for den ansatte og dekning av
tap som følge av manko og at tapt fortjeneste under enhver omstendighet ikke var dekningsmessig.

Tingretten la i hovedsak vekt på følgende i dommen:
* De fremlagte listene var ikke underskrevet, de var ikke kontrollert av andre (for eksempel
revisor) og de var ikke dokument med underbilag.
* Retten manglet opplysninger om hvordan listene var blitt til.
* Det finnes en rekke mulige årsaker til at listene viste en annen beholdning enn den som skal
ha vært opptelt på speditørens lager.
* Lagerstyringssystemet skilte ikke mellom varer på speditørens lager og varer som var andre
steder.
* De beskrevne rutinene ved lagerstyringen skapte stor risiko for feil og feilregistreringer.
* Feilregistreringer eller manglende registrering kan ha skjedd når kundens ansatte pakket
selv.
* I og med at lageret var regelmessig bemannet, fant retten det vanskelig å forstå at det skal
ha vært mulig for uvedkommende å bortta over 3 tonn varer i 2008 ubemerket når det ikke
var noe spor etter innbrudd eller lignende.

Retten fant det ikke sannsynliggjort at varetellingslistene ga uttrykk for det reelle omfang av
bortkomne varer. Retten kunne ikke utelukke at svinnet kan ha vært høyere enn det normale, men
fant det ikke sannsynliggjort.

Etter dette fant ikke retten at tapet var tilstekkelig dokumentert. Da var det heller ikke nødvendig å
gå inn på om kunden ville hatt krav på dekning av tapt fortjeneste.

Heller ikke fant retten det sannsynliggjort at det hadde vært så store mangler med den ansattes
utføring av oppgavene at det ga grunnlag for prisavslag.

På grunnlag av ovenstående ble speditøren frifunnet og tilkjent fulle saksomkostninger.
Dommen er påanket og er således ikke rettskraftig.