Destruksjon av uavhentet gods på speditørs lage

Vi mottok en henvendelse fra en speditør hvor det fremgikk at de ønsket å kunne destruere er vareparti som ikke var blitt hentet. Det gjaldt en sjøtransport fra Kina hvor mottaker i Norge nektet å hente varene fordi han mente at han var lurt og ikke ønsket varene. Han hadde nektet å betale varene fullt ut slik at B/L ikke var frigitt. Frakt og lagerleie var dekket av speditøren.
Av advokat Torgeir Gullaksen

Speditøren hadde ikke klart å komme i kontakt med avsender og mottaker mente at avsender kunne være konkurs/avviklet. Via agent i Kina hadde speditøren sendt e-post og brev til avsender hvor de varslet om at de har tatt pant i varene og at de ville bli solgt. Det var gått en del tid slik at speditøren mente at verdien av varene nå var svært lav og at det ville være for risikofylt å selge varene. Speditørene ønsket derfor å destruere varene for å unngå ytterligere lageromkostninger.

Foruten tollspørsmålet som jeg kommer tilbake til, mener jeg at løsningen for speditøren fremgår av sjølovens bestemmelser om utlevering av godset i kapittel 13 og da særlig § 271 om opplegging av gods og § 272 om transportørens råderett over gods som ikke avhentes. Etter § 271 skal det gis underretning om at godset er lagt opp og det skal også gis en frist hvoretter godset kan selges eller på annen måte rådes over etter § 272. Jeg legger til grunn at speditøren hadde gitt tilstrekkelig underretning til avsender ved e-post og brev nevnt ovenfor. I følge § 272 første ledd vil speditøren kunne selge godset for å dekke kostnader og etter § 272 annet ledd kan speditøren råde over godset på annen måte dersom godset ikke kan selges eller dersom det er åpenbart at kostnadene ved salg ikke vil dekkes av salgssummen. På bakgrunn av dette og varenes verdi, mener jeg at godset må kunne destrueres dersom tollreglene blir fulgt.

De samme reglene vil kunne følges dersom en speditør ønsker å selge godset for å dekke inn påløpte omkostninger.

Jeg viser til bestemmelsene i sjølovens kapittel 13 om utlevering av godset hvor jeg nevner hvilke paragrafer punktet omfatter, mens jeg refererer §§ 271 og 272 med Gyldendal rettsdatas kommentarer:

Sjøloven kapittel 13

Utlevering av godset

Note (481)
Ved Bergljot Webster. Noten er sist hovedrevidert 02.02.2012.
Bestemmelsen er tilpasset forholdene i linjetrafikken.

§ 268. Transportørens utlevering av godset

§ 269. Mottakerens plikt til å betale frakt m v

§ 270. Tilbakeholdsrett

§ 271. Opplegging av gods
Avhentes ikke godset innenfor det tidsrom transportøren har angitt eller for øvrig innen rimelig tid, kan det legges opp under sikker forvaring for mottakerens regning. (487)

Underretning om at godset er lagt opp, skal gis etter reglene i § 262 tredje ledd. Det skal angis en rimelig frist hvoretter godset kan selges eller på annen måte rådes over etter § 272. (488)

Note (487)
Ved Bergljot Webster. Noten er sist hovedrevidert 02.02.2012.
Paragrafen regulerer hentefristen og hva som skjer hvis mottakeren ikke henter godset som forutsatt. For så vidt gjelder fristen for å hente godset, fastsetter bestemmelsen to alternative hentefrister. Prinsipalt skal godset hentes innenfor den tidsfristen transportøren har angitt. Det er forutsatt i forarbeidene til § 268 at en slik frist skal være rimelig for å være bindende for mottakeren, se NOU 1993: 36 s. 32 første spalte. Er det ikke gitt noen tidsfrist, skal godset også hentes «innen rimelig tid». Det er mulig transportøren vil være berettiget til å fastsette kortere tidsfrist etter § 268 enn det som ville være regnet som rimelig tid etter § 271 første ledd som gir rett til opplegging av godset.

Blir godset ikke hentet innenfor de ovenfornevnte tidsrammer, kan transportøren frigjøre seg for ansvaret for godset, jf. § 274 tredje ledd nr. 2, ved å legge godset til sikker forvaring. Hva som i denne sammenheng anses som sikker forvaring, må vurderes i sammenheng med bestemmelsen i § 274 tredje ledd nr. 2. Er det gitt bestemmelser om forvaring i avtale eller lov, må transportøren oppfylle disse kravene. Uten slike holdepunkter vil kravene til hva som er «sikker forvaring», måtte vurderes ut fra omstendighetene, hva slags gods det dreier seg om og praksis i lossehavnen for øvrig.

Mottakeren er ansvarlig for forvaringskostnadene. Det er imidlertid transportøren som inngår avtale om forvaring og som blir ansvarlig for kostnadene overfor den som yter forvaringstjenesten.

Det må forutsettes at transportøren har rett til å legge opp godset på eget lager. Vanligvis vil transportvilkårene ha med en hentefrist og foreskrive at godset etter denne tid ligger for mottakerens regning.

Et eksempel på vurderingen av hvorvidt lasten ble oppbevart på vegne av transportøren eller mottakeren har man i Rt. 1949 s. 242. Dommen omhandler den tilsvarende bestemmelsen i sjøloven av 1893 § 115.

Note (488)
Ved Bergljot Webster. Noten er sist hovedrevidert 02.02.2012.
§ 271 annet ledd innebærer at transportøren må gi ytterligere varsel til mottakeren etter at godset er lagt opp. Varslet skal prinsipalt gis til den senderen har angitt, subsidiært lasteieren, eller hvis denne er ukjent, til senderen selv, jf. § 262 tredje ledd. Skal transportøren oppnå rett til å selge godset, jf. § 272, må det settes en ny «rimelig frist», som må være utløpt før godset kan selges. Hva som er å anse som rimelig i denne sammenhengen, må bero på en totalvurdering. F.eks. hvor godset er lett bedervelig, vil det antagelig være rimelig å sette fristen kort slik at lasten fortsatt har verdi når den selges.

§ 272. Transportørens råderett over gods som ikke avhentes
Når den frist som er fastsatt i underretningen etter § 271 annet ledd, er utløpt, kan transportøren selge opplagt gods i den utstrekning det er nødvendig for å dekke kostnadene ved salget og krav som nevnt i § 270. Transportøren skal vise omsorg ved salget. (489)

Kan godset ikke selges eller er det åpenbart at kostnadene ved et salg ikke vil dekkes av salgssummen, kan transportøren råde over godset på annen forsvarlig måte. (490)

Note (489)
Ved Bergljot Webster. Noten er sist hovedrevidert 02.02.2012.
Bestemmelsen gir transportøren rett til å selge uavhentet gods for å dekke sine kostnader. Transportøren kan selge i den utstrekning det er nødvendig for å få dekket fraktkravet, kostnader ved salget og forvaring av godset. Dette innebærer at deler av godset kan bli liggende i forvaring etter et slikt salg. For å få dekning for de kostnadene som videre påløper, må det antagelig settes en ny frist etter § 271 annet ledd og foretas nytt salg for å dekke nye kostnader etter at den nye fristen er utløpt. Transportøren skal ivareta mottakerens/vareeierens interesser ved å vise «omsorg ved salg». Mottakeren/lasteeieren vil kunne få et erstatningskrav mot transportøren hvis det ikke er utvist rimelig omtanke for å få en akseptabel pris for godset.

Det må antas at for varer med lav salgsverdi og varer som er vanskelig omsettelige, har transportøren utvist tilstrekkelig omsorg også om varen selges i et privat underhåndssalg, særlig i havner hvor lagringsutgiftene er høye.

Note (490)
Ved Bergljot Webster. Noten er sist hovedrevidert 02.02.2012.
§ 272 annet ledd gir transportøren rett til å foreta andre disposisjoner enn salg. Dette vil dreie seg om andre disposisjoner som kan gi inntekter, f.eks. utleie. Imidlertid vil det normalt være slik at gods som har utleieverdi, vil være salgbart. Dermed kommer § 272 første ledd til anvendelse, som er den primære regelen. Det kan diskuteres om ikke andre disposisjoner etter omstendigheter kan innebære et mindre inngrep i lasteeierens eiendomsrett enn salg, slik at transportøren etter omstendighetene kan være berettiget til å foreta andre disposisjoner til tross for at godset kan selges til en akseptabel pris.

Transportøren vil også kunne være berettiget til å foreta disposisjoner som ikke gir penger til dekning av transportørens krav, f.eks. hvor ytterligere forvaring påfører mottakeren kostnader til forvaring uten at godset har verdi som kan rettferdiggjøre kostnaden. Særlig hvor det ser ut til å være risiko for at transportøren ikke får dekket disse ytterligere kostnadene til forvaring, vil det være rimelig at transportøren kan råde over godset på annen måte.

Transportørens disposisjoner over godset kan bestå i at godset gis bort eller bortskaffes på annen måte. Det er ikke på samme måte som i § 272 første ledd tatt inn en bestemmelse om at transportøren skal vise omsorg ved disposisjonen, men også etter annet ledd skal transportøren ivareta mottakerens interesser. Dette følger av at transportørens disposisjoner må være «forsvarlige».

§ 273. Senderens ansvar for frakt m v

*****

Når det gjelder tollspørsmålet, mener jeg at den råderetten som sjøloven § 272 annet ledd gir til speditøren over godset, tilfredsstiller kravene i tolloven § 4-26 annet ledd slik at varene kan avstås til tollmyndighetene for tilintetgjørelse slik det er bestemt i tolloven § 4-2 tredje ledd. Speditøren vil nok bli belastet utgiftene til destruering i samsvar med reglene i tolloven § 4-2 fjerde ledd.

Disse to bestemmelsene i tolloven lyder slik:

§ 4-2. Tilbakehold, lagring og tvangssalg mv.

(1) Tollmyndighetene kan for tollskyldnerens regning holde tilbake eller innhente vare som ikke blir tollekspedert innen fastsatte frister. (55)
(2) Vare som er tilbakeholdt eller innhentet etter første ledd, kan selges etter reglene om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10.
(3) Tollmyndighetene kan bestemme at varen istedenfor å selges, skal tas hånd om på annen måte, herunder tilintetgjøres. Varen kan tilintetgjøres når tollskyldneren avstår varen til tollmyndighetene eller varen er lite holdbar eller holder på å bli ødelagt, og tilintetgjøring anses nødvendig. Tollskyldneren skal så vidt mulig på forhånd varsles om at varen vil bli tilintetgjort.
(4) Blir varen tilintetgjort, plikter tollskyldneren å dekke omkostningene ved tilintetgjørelsen og de omkostningene som tidligere er påløpt.
(5) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes adgang til å tilbakeholde, innhente, lagre, selge eller tilintetgjøre vare etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekket omkostningene knyttet til dette og om varsling.

§ 4-26. Rett til gjenutførsel, avståelse mv.

(1) Dersom mottakeren ved tollekspedisjon ikke vil motta varen eller ønsker å disponere over varen på annen måte, kan vedkommende, uten hensyn til hva som er opplyst i deklarasjon om ekspedisjonsmåten, gjenutføre varen etter særskilt deklarasjon.
(2) Varen kan avstås til tollmyndighetene, som kan realisere varen til inntekt for statskassen, eller tilintetgjøre den slik som bestemt i § 4-2.
(3) Retten til å gjenutføre eller avstå en vare uten å svare toll gjelder ikke vare som er innført eller disponert over i strid med tollovgivningen eller tollmyndighetenes vedtak. Tollmyndighetene kan likevel tillate at varen gjenutføres eller avstås uten at det svares toll når det foreligger særlige omstendigheter (70) knyttet til innførselen eller disponeringen.
(4) Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåten ved gjenutførsel og avståelse etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekket omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.

****

Dersom speditøren vil selge godset i medhold av sjøloven § 272, må han sørge for å fortolle varene