Digitoll setter nye krav til samhandling i verdikjeden

Det innebærer også at direktekjøringsordningen, som har fungert som en «hvilepute» for næringslivet i mange tiår, avvikles.

Endringen medfører en av de største omveltningene for norske importbedrifter noensinne. Mange må begynne å jobbe på en helt ny måte og bedriftene må sikre seg tilstrekkelig tollkompetanse for å holde vareflyten gående som før.

Viktig tema på Transport & Logistikk

Digitoll treffer næringslivet bredt og tematikken blir naturligvis også behørig diskutert når norsk logistikk- og transportbransje møtes til sin årlige stormønstring på konferansen Transport & Logistikk på Gardermoen 21. og 22. oktober.

Der vil blant annet Christopher Østby Andersen dele av PostNords erfaringer etter å ha jobbet målrettet mot å tilpasse seg en ny, digital tollhverdag gjennom flere år.

Økt tidspress setter nye krav til digital samhandling

- Det er relativt store endringer en organisasjon som vi i PostNord skal gjennom. Så er det noe jeg er sjeleglad for, så er det at vi startet såpass tidlig å jobbe med Digitoll, forteller Østby Andersen, som har vært prosjektleder for Digitoll-prosjektet i PostNord, et prosjekt som for alvor ble dratt i gang etter sommerferien i 2022.

- Digitoll handler i bunn og grunn om at man må jobbe på en helt ny måte. Tidselementet står jo veldig sentralt. Vi har terminaler i Sverige som kun ligger kun få timer fra grensen. Da haster det med å få sendt inn all dokumentasjon til tollsystemet og Tolletaten før bilen ruller inn over Svinesund. Nøkkelen er naturligvis god dataflyt og god kommunikasjon gjennom hele verdikjeden samt å ha gode digitale grensesnitt mot kunden, forteller Østby Andersen.

- Optimaliser databehandlingen

PostNord har investert i nytt tollhåndteringssystem og annen IT-infrastruktur for å stå bedre rustet til innføringen av Digitoll.

Han legger til at selskapet var veldig nøye i starten med å kartlegge «systemlandskapet», og all dataflyt de hadde mot alle partnere og kunder.

- Man må være supernøye med de digitale grensesnittene. Jeg tenker at det er det viktigste budskapet jeg har til andre aktører som står i et Digitoll-løp er å få kontroll på alle data og hvordan disse prosessene kan optimaliseres. For vår del føler jeg at vi har funnet det optimale tekniske setup’et for å sikre dataflyten, forteller han.

Bred involvering

- Etter at vi begynte å kjøre digitale passeringer, så vi også viktigheten av bred involvering og god kommunikasjon mellom oss her i Norge, søsterselskapene i de andre landene, partnere og kunder. Når man legger ut på et slik løp som vi har gjort så ser man også hvor komplekst dette er, nettopp fordi det er så mange stakeholders og parter som skal samhandle gjennom verdikjeden, legger han til.

Fakta: Dette er Digitoll:

• Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
• Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
• Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
• De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.

Fakta: Derfor innføres Digitoll

• Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
• Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
• Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
• Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
• Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.

Fakta: Dette er direktekjøringsordningen

• Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottaker, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
• Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
• Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
• I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.