– Veldig mange er på en AI-reise. Det vanskelige er å få det konkret nok til å være resultatorientert. Der har vi kommet veldig langt, innleder Lars Vågsdal, konserndirektør for teknologi i Avinor. Hør mer om Avinors spennende AI-innsikt 22. oktober klokken 09.00.
Teknologi danner grunnlaget for fremtidens luftfart, og kunstig intelligens vil stå sentralt. Dette er likevel ikke en historie om store, futuristiske scenarioer.
For Avinor skal det handle om små, konkrete skritt fremover der de benytter AI for å bli mer datadrevet.
Ved årsskiftet startet de nemlig et større AI-program for å sette alt i en helhet. Satsingen frem til da hadde vært veldig fragmentert. Nå skal prosjekt ADA – AI og Data i Avinor - sette alt i system.
– Vi har laget en hub rundt AI-satsingen for å sikre at vi har nok fart og driv til å komme oss videre, sier Lars Vågsdal, konserndirektør for teknologi i Avinor.
AI-prosjektene som startes, og etter hvert realiseres, skal mobilisere hele organisasjonen. Nøkkelen blir kost/nytte-vurderinger, utvelgelse av de riktige prosjektene, for så å la de få gradvis feste hos alle.
– Vårt mål er å bygge dette inn i linjeorganisasjonen på en naturlig måte fremfor at det blir noen prestisjeprosjekter som lever sitt eget liv på utsiden, sier Vågsdal.
Listen over potensielle prosjekter er lang og variert. Enten det handler om å gi passasjerer en smidigere reiseopplevelse, heve sikkerheten, øke inntekter, minimere kostnader, redusere utslipp eller effektivisere applikasjonsutvikling.
– Vi har identifisert 80 brukstilfeller vi kommer til å prioritere, forteller Vågsdal.
Av disse igjen har de valgt ut syv prosjekter de i første rekke skal konsentrere seg om, men også disse skal gjennom et trangt nåløye. De ser på kostnad, nytte, sikkerhet, kompleksitet og kapasitet før noe faktisk iverksettes.
– Vi skal kunne klare å gjøre en såkalt «proof of concept» i løpet av tre måneder. Da begrenser også kompleksiteten seg. Alt vi gjør er ekstremt resultatorientert, understreker Vågsdal.
Det aller første prosjektet som ble realisert gjennom ADA er automatisk fakturakontroll der Avinor benytter seg av maskinlæring. De har hatt et ønske om å bruke data mer aktivt til å se fremover
– AI-algoritmen leter etter feil i fakturaer, målt opp mot kontrakt. Om vi har blitt fakturert for mye skriver AI-motoren et brev med korrekt juridisk innhold. Innen fakturakontroll er det enormt mye penger og tid å spare, forteller Vågsdal.
Såkalt «gate allokering» er det neste prosjektet de prioriterer. Det handler rett og slett om flyoppstilling. De bruker AI for å få flyene til å parkere og bevege seg smartere. Det handler om effektivitet, sikkerhet, miljø og kommersiell utnyttelse.
– Her er det både tid og penger å spare for flyselskapene. Det er også ganske mange tonn CO2 du kan spare ved å få flyene til å bevege seg helt optimalt, sier Vågsdal.
Forretningsutvikling og det som skjer på og rundt selve lufthavnene er to av tre hovedsatsingsområder for Avinor. Det tredje er luftrom, men der er perspektivene lange.
– Hele luftrommet i Europa skal oppgraderes til å bli mer algoritmestyrt. I dag er det manuelt styrt, med datastøtte, forteller teknologidirektøren.
– Vi utgjør selvfølgelig bare noen prosent av den europeiske satsningen, men her vil autonomi gradvis komme inn. Vi har planer frem til 2035 som går på modernisering av denne systemparken, fortsetter han.
I dag bruker flygelederne omtrent 1/3 av sin tid på kollisjonsdeteksjon. I fremtiden kan AI-støttede systemer gi råd.
– Algoritmene vil i framtiden heller fortelle flyvelederne hvor det er potensielle konflikter. Luftfartsindustrien går i samme retning som bilindustrien, men det er viktig å vektlegge at dette er et veldig langt løp, understreker Vågsdal.
Det handler også om at luftrommet, spesielt over Europa, er fullt. I fremtiden vil det også komme et enormt antall nye luftfartstøy, som eksempelvis passasjerdroner.
– I fremtiden vil det være et for stort antall samtidige bevegelser i luftrommet til at den menneskelige hjerne kan evne å holde styr på det på egenhånd. Det er mange år til dette er en realitet, men oppbyggingen av sånne systemer må skje nå om vi skal klare å håndtere dette om 10-15 år, sier teknologidirektøren.
Det som er sikkert, er at mye kommer til å skje med luftfarten når AI tar av. Dette er en kulturendring, og Avinor har tatt grep, blant annet med ADA-initiativet.
– Vi vil ha en organisasjon som både evner å tenke nytt og tar i bruk nye verktøy, uten at det skal være ubehagelig, eller skummelt. Vi skal ikke bygge opp noe på siden med noen som jobber med AI. Vi skal ha organisasjonen med oss. Det er oppdraget vårt, understreker Vågsdal.
Det er liten tvil om at det er økonomiske muskler bak IT-satsningene.
– Vi har en ganske stor IT-operasjon og en veldig stor prosjektportefølje. Vi skal investere 4-5 milliarder de neste 4-5 årene, understreker Lars Vågsdal.
– Det som er krevende for oss alle er å klare å få levert nok, for det er et større behov enn det er folk og penger. Vi må både klare å prioritere og utvikle i riktig tempo. Vi skal ikke gå på for mye, men heller ikke for lite, avslutter Lars Vågsdal.
De prioriterte brukstilfellene og AI-prosjektene vil du høre mer om på årets Transport & Logistikk-konferanse, gå ikke glipp av muligheten, husk å melde deg på i dag!
