Forslaget ble lagt ut på høring den 20. september med svarfrist 1. november. Vi har svart på høringen, og påpeker at etatens arbeid har kommet for kort til at høsten 2023 er en realistisk dato. Vi anbefaler å utsette avviklingen til 1. januar 2025.
Hva betyr avviklingen
Direktekjøringsordningen har vært en integrert del av det norske innførselssystemet siden syttitallet. Mellom 70 og 80 % av alle varer som innføres til landet, innføres under direktekjøringsordningen. En avvikling vil med andre ord resultere i at et enormt volum av varer nå må fortolles på grensen.
For vegfrakten vil dette bety at forsendelser som ikke er ferdigbehandlet, ikke kan krysse grensen. Vi ser her for oss enorme køer på Svinesund, ikke bare fordi varene må fortolles før lastebilene kan kjøre videre, men også fordi en forsendelse som mangler dokumentasjon, ikke får krysse grensen før denne oppdrives og godkjennes.
Det samme gjelder også for øvrig frakt – fly, sjø og bane – men utslaget blir utfordrende på en noe annen måte.
I dag har eksempelvis havner en generell lossetillatelse, det vil si at varer losses og kan forbli i en periode, som om havneområdet var et tollager. Denne muligheten forsvinner med avviklingen. Alle varer som ankommer må fortolles før grensepassering, det vil si før lossing. En container som ikke er ferdigbehandlet, eksempelvis fordi den mangler nødvendig dokumentasjon for fortolling, vil ikke kunne losses.
Uheldigvis vil ikke denne typen utfordringer kunne løses med hjelp av tollager, slik man til dels har kunnet gjøre tidligere. Varer til tollager skal også, fra høsten 2023, fortolles før grensepassering. Datasettet Tolletaten krever blir også endret. Prosedyren tollager vil i all hovedsak ha samme krav til datasett som prosedyren fri disponering.
Vi viser i den sammenheng også til vareførsel til og fra kontinentalsokkel. Her går de samme varene frem og tilbake mellom installasjoner på sokkel og tollager. På lageret blir varene vedlikeholdt, reparert før de igjen gjenutføres til sokkel. Denne sirkelen er en grunnleggende del av offshore-næringens drift, og vil ikke være mulig å videreføre i det nye systemet.
Høringen og vår anbefaling
I kommunikasjonen med etaten, via høringssvar, innspill og møter har vi hele tiden gjort det tydelig at en avvikling av direktekjøringsordningen og overgang til prosedyren for fri disponering vil være en betydelig, og svært krevende omstilling for næringslivet. Vi har understreket at avviklingen vil nødvendiggjøre endringer i systemer som brukerne selv ikke fult ut har kontroll over, samt sterkt øke behov for døgn- og helgebemanning, for å nevne noe. Implementering av løsninger som vil kunne imøtekomme et behov for å oppfylle deklarasjonsplikten i forkant av ankomst, i motsetning til i etterkant, vil sannsynligvis påkreve lang tid med kartlegging, utvikling og testing. Forventet tidsperiode på dette området vil fort være fra ett til halvannet år. Denne prosessen blir ytterligere komplisert som følge av at vi ikke på nåværende tidspunkt har klarhet i hvordan tolletatens egne rutiner og digitale løsninger for blant annet deklarering skal fungere. Det er ikke mulig for bransjen å imøtekomme endringene uten først å få klarhet i hva de vil innebære. Dette er noe vi har gjentatt flere ganger.
For at denne prosessen skal kunne gjennomføres uten at kostnadene for samfunnet blir store, må Tolletaten først ferdigstille sitt eget arbeid. Det nytter ikke å starte avviklingen parallelt med kartleggings- og høringsarbeidet som må på plass for endringen. Avviklingen kan først skje etter at kartlegging- og høringsarbeidet er avsluttet i sin helhet. Å gå frem på noen annen måte vil forårsake unødige kostnader og komplikasjoner.
Vår anbefaling er som følge at dato for avvikling utsettes til den 1. januar 2025. Dette vil gi etaten tid til å ferdigstille sitt eget høringsarbeid, og gi bransjen ihvertfall ett år på å tilpasse seg endringene.
Vi kan imidlertid ikke garantere at Tolletaten lytter til våre innspill, og det er viktig å være forberedt på at etaten kan velge å fortsette med planen slik den er i dag.