Sk


 

Du er her: 

Verktylinje

Elektriske varebiler - fortsatt et stykke igjen

Publisert 17.04.18 av Karoline Bjørklund

Flere modeller av små elektriske varebiler har de siste årene kommet på markedet, og flere av disse er lønnsomme i et livsløpsperspektiv. Salget av elvarebiler er likevel langt unna det vi ser på personbilsiden. Hvorfor går det ikke raskere å elektrifisere varebilparken?

Hvorfor har ikke flere tatt i bruk elektriske varebiler?
Zero publiserte i forbindelse med et frokostmøte i starten av april, et notat om elektrifisering av varebilparken. Notatet peker på flere barrierer mot økt elektrifisering av varebilparken. Barrierene går blant annet på redusert rekkevidde sammenlignet med en konvensjonell fossil varebil, høyere investeringskostnad, uforutsigbarhet med tanke på elbilfordelene, usikker restverdi for elvarebil, få ladepunkter og ladetid.

I tillegg er det fortsatt få tilgjengelige modeller på markedet, og de finnes kun i det minste segmentet. På frokostmøtet fremhevet flere aktører behovet for lenger rekkevidde, firehjulsdrift og også hengerfeste med større kapasitet. Billeverandørene som også var representert på frokostmøtet, kunne ikke love at det kommer noen større modeller på markedet i nær framtid.

Enovas støtteordning
For rundt et år siden lanserte Enova et program som støtter innkjøp av el- og hydrogenkjøretøy. Programmet skulle bidra til større utrulling av elvarebiler, det ser ikke ut til å ha bidratt i veldig stor grad. I forbindelse med programmet utarbeidet de også en støttekalkulator regner ut om prosjektet er støtteberettiget. Når det kommer til varebil viser kalkulatoren at de aller fleste prosjektene er lønnsomme og dermed ikke berettiget til støtte. Dersom man regner med bompenger er flere av de små elvarebilene lønnsomme i et livsløpsperspektiv. Man er imidlertid avhengig av at man da kjører dem for eksempel i Oslo sentrum. Videre står man overfor andre ulemper og risiko, som kan være vanskelig å beregne. Enovas støttekalkulator tar ikke denne kostnaden godt nok inn i sitt regnestykke.

For bedrifter som skal investere i nye kjøretøy holder det ikke nødvendigvis at en elvarebil er lønnsom hvis man regner på hele livsløpet. Investeringskostnaden er fortsatt mye høyere enn den er for en fossildrevet bil og i tillegg kommer flere barrierene som er vanskelig å tallfeste. Totalt utgjør dette en ulempekostnad ved å gå over til elektriske varebiler som overgår fordelene ved å gå over til elvarebil.

Som kjøper av en elektrisk personbil står man også overfor en ulempekostnad. Summen av virkemidler som fritak fra engangsavgift og merverdiavgift på innkjøp, gratis bom, parkering og ferge, gjør imidlertid at disse for mange blir oppveid og kompensert for av staten og kommunene.

Zero viser i notatet hvordan skattefordelen slår ulikt ut for el VW e-Golf og en e-NV200. Figuren under viser at e-Golf vil være lønnsom for gjennomsnittsbrukeren også når ulempekostnaden er hensyntatt. For en e-NV200 blir ikke ulempekostnadene kompensert for.

Kilde: ZERO-rapport, april 2018, s. 15.

 

Hva skal til for å øke salget av elvarebiler?
I sitt notat foreslår Zero forsterkede virkemidler for elvarebil. Elvarebiler bør sikres samme elbilfordeler som elektriske personbiler har hatt. De foreslår derfor å beholde fritak fra engangsavgift fram til 2025 for utslippsfrie nyttekjøretøy. Videre ønsker de et nasjonalt fritak fra bompenger fram til 2025, for utslippsfrie varebiler. Når det gjelder støtten fra Enova, foreslår de at den forsterkes på flere måter. Kravet om minst 100 000 kWh konvertert energibruk bør oppheves, slik at det blir mulig å søke om støtte til en enkelt varebil. Støttekalkulatoren må gjennomgås og fange opp ulempekostnaden og søknadsprosessen må forenkles. Zero foreslår også nullutslippssoner i alle større byer.

NHOs forslag om et CO2-fond
Et annet viktig virkemiddel, som også Zero nevner i sitt notat, er CO2-fondet som NHO jobber med. Et CO2-fond vil være et supplement til og utfylle  Enovas støtteprogrammer. Tanken er at CO2-avgiften istedenfor å gå inn i statskassen, går inn i et privat fond der bedriftene som er medlemmer kan søke om midler til å gjennomføre klimatiltak i egen bedrift.

Et privat fond vil ikke være begrenset av statsstøtteregelverket slik Enova er og vil derfor kunne gi høyere støtteandeler. Erfaringene fra NOx-fondet har også vist at en fondsløsning også vil være enklere og mindre byråkratisk. Søknaden trenger ikke passe inn i et støtteprogram, hver enkelt søknad vil vurderes enkeltvis.

Målet er at næringsaktørene, ledet av NHO, skal starte forhandlinger med staten før sommeren.

Mer informsjon
Zeros notat finner du her
CO2-fondet kan du lese mer om her og

 
 

 


NHO Logistikk og Transport, Middelthunsgate 27, Postboks 5489, Majorstuen, 0305 Oslo
Tlf. 23 08 87 80 | firmapost@nholt.no | Org.nr:
 983 054 331
Nettredaktør